Våre forfedre

Notes


Matches 1 to 50 of 3,543

      1 2 3 4 5 ... 71» Next»

 #   Notes   Linked to 
1
Blanka av Namur var svensk og norsk dronning fra 1335, gift med Magnus VII. Blanka ble født i slottet Namur i det nåværende Belgia som datter av grev Jean Dampierre av Namur og grevinne Marie av Artois.

Det er ukjent hvordan kong Magnus først fikk kjennskap til Blanka. I juni 1334 reiste han sammen med et følge fra Sverige til grevskapet Namur for å fri. De forlovet seg, og han vendte tilbake til Sverige høsten 1334. Blanka forlot Namur høsteeeen 1335, og de kongelige giftet seg i oktober eller tidlig i november 1335, muligens på Bohus fästning. Som morgengave fikk hun Tønsberg len og Lödöse fogderi med Lindholms slott på Hisingen. Kroningen i juli 1336 fant sannsynligvis sted 22. jul. juli i Storkyrkan i Stockholm. Hennes 22 år gamle sønn Håkon giftet seg 9. april 1363 med Valdemar Atterdags datter Margrete, og han hadde da allerede vært norsk konge i navnet siden 1343/44. Hennes andre sønn, Erik, krevde i 1356 samkongedømme i S Sverige med sin far. Da Erik døde i 1359 beskyldte han moren for å ha forgiftet ham. Blanka bodde i Tønsberg fra 1359 til 1363. Hun døde på Tunsberghus kort tid etter Håkons bryllup. Dødsårsak og gravsted er ukjent. Foruten de to sønnene som ble konger, hadde hun tre døtre.

Flere norske gater er oppkalt etter henne:

Dronning Blancas vei på Bygdøy i Oslo
Dronning Blancas gate i Tønsberg
Blancas gate i Stavanger 
Namur, Blanka von (I9745)
 
2
Oluf Nielsen Bager blev formuende ved store leverancer til hæren under den nordiske Syvårskrig; han forstrakte staten med lån og Bet.alte importen af udenlandske varer med øksne og korn. Fra omkring 1573 blev han statens debitor og blev ramt af nnedgangen i den danske øksenhandel. Sin formue anbragte han væsentligt i købstadejendomme i Odense, og sammen med Hans Mule var han i 1570'erne byens højeste skatteyder (Wad, Fra Fyens Fortid, I, 1916, s. 80 f., Halling, Meine Vorfahren, I, 19055, s. 205 ff., Dansk biogr. Leks., I, 1933, 619 ff.). Han blev begravet i Gråbrødre kirke, men epitafiet over ham og hans familie er nu anbragt i St. Hans kirke. I 1551 ægtede han Margrethe Clausdatter, datter af Claus Eriksen, d. 1550, i Bogense og Maren Bangsdatter, d. 1545. Hun tilhørte således den ansete rådmands-slægt i denne by, der Bet.egnes »de Bogense herremænd« (Wad, Fra Fyens Fortid, I, 1916, s. 80 f., Halling, Meine Vorfahren, I, 1905, s. 205 ff., 9 f.; Thott, 1426, 4°, s. 15, 36; Saml. t. Fyens Hist. og Top. IX, 1884, s. 294 ff.).
 
Bager, Oluf Nielsen (I32251)
 
3 Albrecht der Schöne Zollern, Albrecht von (I16970)
 
4 als Kind Wigburg (I9929)
 
5 Anna Augusta Dorthea Winzentine Margrethe Næser Næser, Anna (I82721)
 
6 av vannkopper Haderslev, . Maren Paulsdatter (I1847)
 
7 died young Charles (I45812)
 
8 died young John (I43954)
 
9 died young Adelais (I7078)
 
10 during the Fifth Crusade in Egypt William III Graf von Jülich (I42902)
 
11 fell in the Battle of Al Mansurah during the Seventh Crusade. Courtenay, Peter of Lord of Conches (I43263)
 
12 Hr. Jon hadde to barnebarn med navnet Gudrun, og det er også av andre grunner sannsynlig at dette navn er gammelt i slekten. Videre hadde Hr. Jon en datter med navnet Ragndid (eg. Ragnfrid) og både dette og Gudrun-navnet forekommer nettop i Reins-ætten, det første endog flere ganger. Ivar av Skedjuhofs hustru het derfor antagelig Ragndid eller Gudrun.

Hun var søskenbarn til dronning Margrete gift med Kong Håkon IV Håkonsson. Hennes far som var hertug Skules svoger og lendmann, deltok i dennes oppstand i 1240, men nevnes ikke senere i sagaen. Datterens ekteskap, som tydeligvis først er inngått etter Skules fall, har sikkert hatt en politisk bakgrunn.

Etter Skules oppstand og fall har det sikkert vært kongen meget maktpåliggende å hindre at det omkring hans ætt skulle samle seg et nytt opposisjonsparti, og et ledd i disse bestrebelser måtte da også ha vært å sørge for at Skules gifteferdige søsterdatter fikk en ektefelle som kongen kunne lite på. Ut fra denne forutsetning får ekteskapet sin særlige interesse. Ivar var en av Kong Håkons trofaste tilhengere og, som sønn av Olav Mok, også kongens frende. 
Alvsdatter, Ragndid/Gudrun (I6806)
 
13 Ingen børn i dette ekteskapet Family F25089
 
14 killed at a young age in a campaign against Bohemia Godfrey (I38496)
 
15 killed at the Battle of Montecatini Taranto, Charles of Vicar of Romania (I45265)
 
16 Margaret was 26 years older than him and the couple's childless marriage ended with an annulment. Family F15953
 
17 Otto I was probably born at Kelheim Wittelsbach, Otto I the Redhead von Herzog von Bavaria (I8087)
 
18 Ridder, Admiral over en Del af den svenske Flaade, fangen 31 Mai 1564 under Øland og død i Fangenskab 1568 Trolle, Arvid (I28672)
 
19 the Battle of Worringen Waleran I Lord of Ligny (I43298)
 
20 The date of his death is not recorded, but his son Walter succeeded him Bef.ore 1085. Flaitel, William Lord of Longueville, Normandy (I42794)
 
21 the name and origins of his wife are unknown. Family F17364
 
22 var Norges dronning fra høsten 1299 til sin død 1. mai 1312. Paret bodde på Akershus slott i Oslo.

Anbefaler boken "Jomfruen fra Norge" av Tore Skeie.

Queen Euphemia was well known for her cultural interests. She loved to read and owned a large collection of books, which was said to have been one of the largest collections in Europe at that time. Queen Euphemia represented the emerging chivalric culture. Queen Euphemia, who was eager to cultivate continental culture within the Nordic courts, had translations made of three French and German twelfth-century chivalric romances in verse and sent copies to the Swedish court. The three ballads were titled Herr Ivan lejonriddaren (1303), Hertig Fredrik av Normandie (1301 or 1308) and Flores och Blanzeflor (probably 1312). Each poem has a final statement that they were translated by initiative from Queen Euphemia. These became known in Swedish as the Eufemiavisorna (Norwegian Eufemiavisene), the 'Euphemia ballads', and were popular in both Norway and Sweden. 
Rügen, Eufemia von (I2296)
 
23 war nach dem Tod Alboins von 572/573 bis 574 König der Langobarden. Cleph (I5877)
 
24 was an Italian noblewoman of the Visconti family, the ruling house in Milan from 1277 to 1447. She was the first wife of Stephen III, Duke of Bavaria, and the mother of the French queen Isabeau of Bavaria. Visconti, Taddea (I46381)
 
25 was killed east of Vienna in the Battle of Pressburg. Luitpold Markgraf von Bayern (I16651)
 
26 was murdered by Leofa, an exiled thief, while attending St Augustine's Day mass in Pucklechurch (South Gloucestershire) Edmund I (I11237)
 
27 When he was informed that the Mongols invaded the kingdom, he joined to his brother's troops. However, their troops were defeated at the Battle of Mohi (11 April 1241). Coloman suffered serious wounds and died of his injuries a few weeks Aft.ee battle. Galicia-Lodomeria, Coloman of (I38201)
 
28 "Alethe Olsen" Johannesdatter, Alethe (I46420)
 
29 "Dotter till grev Jacob av Halland" (Ingen namnuppgift) Family F4601
 
30 "hans hjerte under veggen, på motsatt side av alteret i Belvoir Castle" d'Aubigny (rebel), William (I45030)
 
31 "Kautokeinoopprøret" Kona, Brita Mattisdatter Hætta, var tante til Aslak Jakobsen Hætta som ble henrettet. Broren Lars Jacobsen Hætta, 18 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, benådet i 1867.

Kautokeino-opprøret Bet.egner et samisk opprør i Kautokeino prestegjeld den 8. november 1852, da en gruppe samer gikk til angrep på representanter for det norske samfunnet. Opprørerne drepte handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, satte fyr på huset til handelsmannen og pisket sognepresten og husstanden hos presten og handelsmannen. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved halshugging. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere assimilering av det samiske folket i Norge.

Assimilering defineres gjerne som den prosess som gjør at en minoritetskultur utslettes og forsvinner slik at gruppen mister sin etniske identitet. 
Andersen, Peder Benjamen (I1734)
 
32 "Laura Thomassen", "Laura Hansen" Thomasdatter, Laura Antonette (I17032)
 
33 "Lille" Niels Urne til Hverringe (Bjerre H.), var 1438 Lovhøring paa Fynbo Landsting for Eggert Frille, beseglede 1446 til Vitterlighed et af Bonde Friis til Henrik Friis af Hesselager udgivet Skøde og var 1447 Medudsteder af et Vidne af Fynbo Landsting; g. m. N. N. Christiernsdatter Friis af Hesselager eller efter Margrethe Cathrine Akeleyes Aner m. Anne Basse, hvis Slægt kort forinden havde ejet Hverringe. Urne, Niels til Hverringe (I31284)
 
34 "Magdalena" Rous, . Elen Johannesdotter (I19161)
 
35 "Minna " residerade i den norrbottensgård som nämns under JP. Där kom man in i förstugan och hade Köket till vänster och Salen och trappan till Vinden till höger. I köket fanns soffa ock matbord under fönstret mot söder, vedbänk och järnspis på den östra väggen och kommod mellan ingången till kammaren och entren på norra väggen. I kammaren fanns JP:s kontorsplats (och möjligen sovplats för honom och Minna). Sedan var det ingång till Salen, som användes ytterst sällan, (jul och födelsedagsfester)
I köket, som var samlingspunkten, stod Minna för matlagningen men hade också andra aktiviteter, t ex Koppning: Det gick ut på att "suga ut det onda" ur kroppen och det åstadkom man med att slå hål i skinnet med en apparat med ett flertal knivar som snäppte hål på delikvitenten och sedan placerade Minna sugkoppar över de producerade såren. Förmodligen var tron den mest effektiva boten, men Minna hade många patienter vad jag kommer ihåg. / Maud Wikström
 
Bergman, Dorotea Wilhelmina (Minna) (I74791)
 
36 "Mogens Baltzersen" Bertelsen, Mons (I46495)
 
37 "most noble" (nobilissima) concubine "derived from royalty" (real generacion). She appears to have been put aside, given land in Ulver, at the time of Alfonso's remarriage. By her Alfonso had two illegitimate daughters, Elvira and Teresa. Family F16924
 
38 "Niels Peers" Pedersen, Nils (I28790)
 
39 "Omkom ved at falde gjennem isen paa Langvandet" Larsen, ' Peder Andreas (I1552)
 
40 "Skredet drepte jegeren. Tragisk ulykke i Andørja.
En dødsulykke inntraff i går i Andørja. To unge menn fra Straumbotn var om morgenen dratt ut på jakt. De skiltes ut på dagen og gikk hver sin vei. Da den ene av dem ikke var kommet hjem i dag morges fryktet man for at en ulykke var hent ham. Kammeaten, som var kommet hjem i går kveld, så i går eftermiddag at stort snøskred var gå i fjellet i det terreng hvor den savnede skulle være. I formiddag drog en mengde folk av sted for å undersøke skredstedet. Man fant da den savnedes lik ved foten av sneskredet fryktelig lemlestet. Mannen het Ingemann Nilsen, var 30 år gammel. Han var nybrottsmann og efterlater sig hustru og to små barn."
Aftenposten 16. november 1934 
Nilssen, . Ingemann Augustin (I36)
 
41 ( Stamfader för Grugge-Släkten, två av de fyra barnen upptagna i denna skrift ))
Anders Persson var på sin tid en betydande man. förutom storbonde var han även landsköpman och blev år 1526 fogde över Umeå Lappmarker.
Han nämnes bl.a. som den " myndige landsköpmannen och lappefaren " Genom Gustaf 1:s registratur är A.P. klart identifierad.

Konungens intresse av att öka lapskatten spåras första gången år 1526 då han med välbehag, jag lyssnade till ett förslag av den förfarne borgmästaren i Uppsala, Staffan Henriksson, väl förtrogen med förhållandena i norra Sverige, om att förbättra avkastningen av Umeå Lappmark genom att förläna denna till storbonden Anders Persson i Grubbe.

I oktober samma år bekräftades detta genom brev och erhöll Anders konungens sakören och ränta samt det ej oviktiga uppdraget att för kunglig räkning där uppköpa åtskilliga varor såsom älghudar, bockskinn,tran etc,
Som motprestiation skulle han årligen erlägga två timmer mårdskinn ( ett timmer = 40 st ) i skatt, viken han årligen skulle förbättra med 10 st skinn,

22 oktober 1526 erhåller Anders Persson genom kungligt brev från Gustav Vasa rätten till skatt från samerna.
Vpsala ( Then monedagen nesth ephter xj (11000) iomfrughes dagh)

Forlaeninghe breff Vij Göstaff etc Giörom vittherligit athuj aff Synnerlige gunsth och naadhe vnndt och forlaenth haffua och nw medh thetta vorth opna breff vnna och forlaena oss elsschelig anders pederson j grwbba the lappar vtij Vmo sokn som oss tiillydher medh vaare konungxlige saker och renttho med saa forordt at han oss ther vtaff redeligha giffua schal the ij thimber maardskin som aarliga skatthen aer och then aarligha forbetthra medh x maardher och om saa szake athuj honum tiilhanda skicke nogher peninghar ther han medh vorth bestha vetha kan tiil ath köpa, thraan, Elgeshuder, boockskin, eller annat huad ther falla kan ther tiil schal han latha sigh finna alledelis veluiliogh som vaar throo man Ther oss elschelig Staffan hindricson borgemestare j vaar stad vpsala haffuer varith oss goodh före påå for:nde anders pederszons vegna ath han for:ne vilkor j alle puncthar oss redeliga holla schal Therföre biudhom vij eder alle for:nde vaare lappar vtij Vmo sockn athij aere honim höruge oc lyduge paa vaare vegna Suarandis honum tiil Cronones skath och saker oc inghen annen, han schal eder holla viid Suerigis lagh och goda gambla sidwennior nesth gudz hielp etc. 
Grubb, Anders Persson (I75400)
 
42 (12. søndag efter trinitatis) Family F855
 
43 (angelsaksisk: elflæd, i tidligere historie også nevnt som Ethelfled eller Ethelfleda) Æelflæd (I9274)
 
44 (attestert i dokumenter 1302 – 1342) (Oldenburg), Johann III Graf von Oldenburg (I43596)
 
45 (auch Lidmilla, tschechisch Svatá Ludmila beziehungsweise Lidmila)

var en Bohemian Fyrstine. Hun var den første kristne hersker og er den første helgen av landet. I løpet av livet, ble grunnsteinen lagt for kristningen og skapte et maktsentrum for P?emysliden dynastiet. Bestemor og mor til Saint Wenceslas liv har blitt beskrevet i mange legender som er grunnleggende kilder for historien av Bohemia i 9. og 10. århundre. 
Böhmen, Ludmilla von (I16579)
 
46 (deutsch Altdamm, auch Alt-Damm) Pomerania-Stettin, Barnim I the Good Hertug (I16211)
 
47 (Diego Fernández in Spanish) was a count in the Kingdom of León whose filiation has not been documented although, from his patronymic, it is known that his father was named Fernando, and that he was possibly from Castile.He is the ancestor of many of the important 10th and 11th-century noble families in the County of Portugal and in the Kingdom of León. Although the relationship has not been documented, some authors believe that Diego could have been the brother of Count Ero Fernández and of Gudesteo Fernández. Fernandes, Diogo Contar en el Reino de León (I45880)
 
48 (drept) asesinado en 843 Pamplona, Galindo Íñiguez de (I46087)
 
49 (Elfide, Chalpaida) mother to Pepin II's two illegitimate sons, Charles Martel and Childebrand. . Alpaida Concubine (I16478)
 
50 (Flensburg, Schleswig-Holstein, Preussen). Schleswig-Holstein tilhørte Kongeriket Danmark-Norge inntil 1814. Schwensen, . Christian (I122)
 

      1 2 3 4 5 ... 71» Next»